Denne boken gir en ny tolkning av hensikten bak Hebreerbrevet. Forfatteren Whitlark argumenterer for at Hebreerbrevet tar opp både de negative pressene (forfølgelse) og de positive attraksjonene (æresfrykt/prosperitet) i konteksten av Romerriket som leserne befinner seg i. Dermed fremstår publikum for Hebreerbrevet som potensielt truet av å avfalle fra sin tro og vende seg mot den hedenske keiserlige kulturen. På grunn av det keiserlige preget ved disse pressene, kritiserer Hebreerbrevet indirekte den keiserlige narrativet i henhold til de retoriske forventningene i den første århundrets middelhavsuniverset, hovedsakelig gjennom bruk av figurativt språk. Denne kritikken er sentrum i Whitlarks prosjekt. Han undersøker hvordan Hebreerbrevet responderer på de keiserlige håpene som Rom fremhever, og stiller spørsmål ved Roms påstander om evig styre, livet og døden, og til å bli ledet av den ekte, seirende herskeren. Whitlark argumenterer også for å avdekke hvordan Hebreerbrevet møter utfordringene som følge av den flavianske triumfen. Whitlark avslutter sin studie med å foreslå at Hebreerbrevet...
