Palestinerne har benyttet seg av menneskerettighetspr språk for å uttrykke sin kamp mot den israelske okkupasjonen og for å internasjonalisere de urettferdighetene de opplever. Unge palestinere som lærer om menneskerettigheter på skolen opplever en motsigelse mellom den aspirerende og internasjonaliserte rammen av disse normene og lagene av urettferdigheter i deres egne liv. Boken bygger på forskning fra den okkuperte Vestbredden og utforsker de tre lagene av marginalisering som ungdommene møter: Den israelske okkupasjonen som negerer deres menneskelighet; den palestinske pseudostaten som fratar dem stemmen; og patriarkalske strukturer som berøver dem handlingsrom. Forfatteren viser hvordan disse barrierene påvirker deres forståelse av, og skepsis til, menneskerettigheter. Gjennom et dekolonialt perspektiv avdekker boken hvordan det er nødvendig å skape rom for mot-narrativer fra de undertrykte i menneskerettighetsdiskursen, noe som kanskje ikke samsvarer med mer konvensjonelle representasjoner av temaet.
