Denne banebrytende teksten undersøker den dramatiske utviklingen av sosiale bevegelser i Latin-Amerika de siste femten årene. Fremstående forskere analyserer en rekke eksempler som fremhever betydningsfulle endringer i regionen. For det første ser vi en nedbrytning av Washington-konsensusen sammen med den globale økonomiske krisen som startet i 2008, noe som har ført til fremveksten av nye paradigmer som 'buen vivir' (å leve godt). For det andre er det endringer i de interne dynamikkene og strategiene til bevegelsene, spesielt veksten av horisontalisme (horizontalidad), som legger vekt på ikke-hierarkiske relasjoner i samfunnet i stedet for å utfordre statlig makt direkte. Tredje punkt ligger i de nye dynamikkene av motstand og undertrykkelse som oppstår når bevegelsene interagerer med den såkalte 'rosa bølgen' av venstreorienterte regjeringer i regionen. I arbeidet utforskes resultatene og fremtidige retninger, der bidragsyterne vurderer variasjonene mellom bevegelsene som oppstår ut fra umiddelbare forhold, som Oaxacas opprør i 2006 og Brasils protester mot busstakster i 2013, samt mer langvarige bevegelser.
