I "Rethinking the Romantic Era" utforskes de komplekse tekstlige interaksjonene mellom tre sentrale forfattere fra den romantiske perioden: Samuel Taylor Coleridge, Mary Robinson og Mary Shelley. Boken bruker viktige konsepter som androgyni, subjektivitet og re-skaping som en fruktbar ramme for å avdekke hvordan disse forfatterne dialogiserer med hverandre. Den krysser grensene mellom mannlige og kvinnelige skribenter fra denne epoken ved å knytte kjønnsrepresentasjoner til de samfunnsmessige omveltningene i senopplysningstiden, som utfordret konvensjonelle oppfatninger rundt kreativitet og subjektivitet. Gjennom denne analysen vises hvordan de innbyrdes relaterte problemstillingene utfordrer tradisjonelle binære oppfatninger som skiller mellom kanoniske og ikke-kanoniske verker, mannlig og kvinnelig, poesi og prosa, samt gode og onde. Boken argumenterer for at skrivingen til Coleridge, Mary Robinson og Mary Shelley hver for seg avkler og omkonfigurere subjektivitet på en androgyn og amoralsk måte, og på denne måten undergraver den mannlige blikkets sentralitet som ofte forbundet med kanonisk romantikk. I denne sammenhengen analyseres utvalgte verk fra hver forfatters produksjon, med særlig fokus på Coleridges "kanoniske" dikt.
