Ruiner, som stadig er i forfall, har en evne til å fengsle den observerende betrakteren. Deres vedvarende tilstedeværelse er en kraftig bekreftelse på det som har vært, og tilbyr oss muligheten til å beundre kampen mot naturens makt, estetisk manifesterte gjennom forfallet. Dette verk tar en tematisk tilnærming til å undersøke estetikk knyttet til ruiner. Boken ser på de generelle aspektene ved arkitektonisk forfall og de klassiske formene for beundring som følger med dette, før den dykker ned i ruiner fra både klassiske og moderne perioder, og fra både vestlige og ikke-vestlige områder. Den tar også hensyn til eksempler fra både «høykunst» og populærkultur. Ved å kombinere metoder fra kunsthistorie, estetikk og kulturhistorie, åpner denne boken for nye perspektiver på fenomenet ruiner.
