Boken 'Risk and Crisis Communication' utforsker hvordan forholdet mellom organisasjoner og deres interessenter manifesterer seg i risikoutsatte eller krisesituasjoner. Forfatterne Littlefield og Sellnow argumenterer for at når beste praksis vurderes, er det visse spenninger som organisasjoner må respondere på. Disse spenningene er paralleller til de som enkeltpersoner opplever i sine relasjoner. Gjennom bruk av en interpersonlig teori kjent som relasjonell dialektikk (RDT), anvender de denne tilnærmingen på kommunikasjonen under risiko og kriser, og analyserer resultatene fra perspektivet til både offisielle kilder og offentligheten. Tidligere forskning har ofte fokusert på top-down, senderorientert kommunikasjon for å vurdere effektiviteten av bestemte strategier brukt av talspersoner for å gjenvinne offentlig tillit eller formidle en unnskyldning. I motsetning til dette, tar Littlefield og Sellnows metode utgangspunkt i kulturens betydning og foreslår hvordan kulturelle elementer kan ha påvirket hvilke spenninger hver organisasjon har stått overfor. Boken er en grundig analyse av hvordan forskjellige faktorer spiller inn i risikohåndtering og krisekommunikasjon.
