Diokletian og Konstantin representerte de mest fremtredende av de sene romerske keiserne, og deres tid markerer høydepunktet for legionærsystemet. I perioden mellom 284 og 337 e.Kr. var legionene uovertrufne, og de spilte en avgjørende rolle i en bemerkelsesverdig romersk revitalisering som ikke bare svekket Perserriket, men også gjorde de mektige goterne og sarmaterne til vasaller. Under Konstantins etterfølgere ble imidlertid legionene redusert i størrelse og i økende grad overskygget av nye enheter av eliteauxilia. Denne boken gir en omfattende beskrivelse av utstyret, bakgrunnen, treningen og kampopplevelsen til mennene fra alle deler av imperiet som utgjorde ryggraden i Romas legioner i denne avgjørende perioden.
