Å lese Rousseau som en republikaner kan ved første øyekast virke som en åpenbarhet. Likevel blir den genévesiske tenkeren ofte oversett i beretninger om moderne republikanisme, spesielt blant de som er knyttet til gjenopplivelsen av republikan tanke. Bak denne utelatelsen ligger kanskje en av de største gåtene ved Rousseaus republikanisme: at hans lesere må klare å løse opp i denne utelatelsen. Ved å bringe republikkens suverene makt inn i opplysningstiden, kobler Rousseau den både til prinsippet om naturlig frihet og likhet, samt til en framstilling av mennesket som er spesielt lite egnet til å realisere de rette konsekvensene av denne delte naturen. Gjennom en grundig analyse av både hovedverkene og mindre kjente skrifter viser denne boken hvordan Rousseau, til tross for menneskets begrensninger og de formidable kravene fra det rette, utarbeider en robust og veloverveid fremstilling av republikken. Kapitlene sammenligner Rousseaus syn med ulike republikanistiske linjer og dykker ned i hans engasjement med sentrale moralske og politiske problemstillinger som har formet vår forståelse av republikanisme.
