I boken "Semiotics of Religion" tar M. J. Yelle for seg semiotik og dens relasjoner til religion, en disiplin som har fått lite oppmerksomhet siden struktureringen av Lévi-Strauss' tanker på 1970-80-tallet. Yelle vurderer nøkkelteorier innen semiotikk med utgangspunkt i religiøse data, og utforsker emnet fra både strukturelle og historiske perspektiver. Han trekker på Peirce's lingvistiske antropologi, Jakobson's poetik, komparativ religion og ulike teologiske tradisjoner. Boken legger spesiell vekt på hvordan religiøs symbolikk forvandles i takt med modernisering og utviklingen av en bokkultur. Blant temaene som blir utforsket er: ritualets gjentakelse og poetikken i ritualopplevelsen, magi og troen på et naturlig (ikonisk) språk, protestantisk literalitet og ikonoklasme, avmystifisering og sekularisering, samt hellighet, vilkårlighet og menneskelig handlingskraft. Med et blikk tilbake til arven etter strukturismen undersøker "Semiotics of Religion" sentrale doktriner i denne bevegelsen, samtidig som den introduserer leseren til et fascinerende felt.
