"Shakespeare and the Elizabethan Reformation: Literary Negotiation of Religious Difference" undersøker hvordan Shakespeares skuespill dramatiserer sentrale temaer i den elisabethanske reformasjonen, som konflikten mellom det hellige, det kritiske og det desillusjonerte; i tillegg til det katolske, protestantiske og sekulære. Hvert skuespill forestiller seg enten forsoning eller svikt i forsoningen. Den katolske helligdomen kastes i skyggen av sin degenerasjon til overtro, den protestantiske kritikken av sine utilsiktede (fissaparøse) konsekvenser, og det sekulære vanlige preges av skarp desillusjon. Shakespeare demonstrerer hvordan alle tre perspektiver er nødvendige for at samfunnet skal kunne møte sine uløselige problemer, og dermed skaper han en sterk modell for våre egne økumeniske dialoger. Han begynner med historiespill som kontrasterer den hellige, men lite praktiske kong Henry VI, hvis attentat fremstår som "den primale forbrytelsen", med den pragmatiske og sekulære Henry IV, for senere å forestille seg på slutten av 1590-tallet hvordan Hal kan gjenopprette forbindelsen til hellige kilder.
