Single People and Mass Housing in Germany, 1850–1930

Boken "Single People and Mass Housing in Germany, 1850–1930" utfordrer tradisjonelle oppfatninger av boligreform, som ofte har vært sentrert rundt kjernefamilier med avhengige barn. Dette verket representerer den første omfattende studien av masseboliger for enslige i Tyskland og utforsker hvilken avgjørende rolle denne klasserelaterte og kjønnsbestemte bygningstypen har spilt i tysk arkitektonisk kultur og samfunn i løpet av over 80 år, samt i den transnasjonale progressive reformbevegelsen, feministisk diskurs og internasjonal modernisme. Boken tar også for seg den fortsatte relevansen av disse boligene. Ledigenheime, eller hjem for ugifte menn og kvinner, ble bygget for nesten hver maktinteressegruppe i Tyskland – fra progressive til reaksjonære og radikale – fra midten av 1800-tallet og frem til 1920-tallet. Disse boligene, designet både av ukjente håndverkere og anerkjente arkitekter som Peter Behrens og Bruno Taut, stod imot ureglementert innkvartering i overfylte arbeiderboliger, samtidig som de fungerte som redskaper for moralsk og sosial kontroll. Ledigenheime representerer derfor en viktig metode for samfunnsmessig reintegrering.