Opprettet i 1932, har Vozdushno-desantnye voyska (VDV) – også kjent som de 'luft-landingsstyrkene' i Den røde armé – vært pionerer innen luftbåret doktrine og praksis. Til tross for at de i utgangspunktet sto overfor betydelige utfordringer grunnet manglende infrastruktur, som ble forverret av et turbulent politisk klima på 1930-tallet, gjennomførte de likevel omfattende fallskjermdropp under andre verdenskrig, blant annet ved Dneprelven i september 1943. Etter krigens slutt oppnådde VDV uavhengighet fra luftforsvaret og ble ansett som en strategisk ressurs. De nyoppbygde divisjonene ble organisert og trent for dype innsatser bak fiendens linjer, hvor de skulle angripe kommandosentraler, kommunikasjonslinjer og nøkkelinfrastruktur som kjernekraftverk. Denne omfattende treningen kom til nytte under flere konfrontasjoner i den kalde krigen, inkludert Sovjetunionens operasjoner i Ungarn (1956) og Tsjekkoslovakia (1968). Under den sovjetiske krigen i Afghanistan (1979–89) viste VDV seg å være de mest formidabel motstanderne av mujahedinene.
