Sovjetunionens kryssmissiltorpedbåter, fra de modifiserte Whiskey-klassene til Oscar II-klassene, utgjorde noen av de mest formidable fartøyene under den kalde krigen. Opprinnelig ble disse submarinene designet for å bære kjernefysiske kryssmissiler rettet mot mål på østkysten av USA. Mot slutten av 1960-tallet gjorde imidlertid utviklingen av ubåtsdrevne ballistiske missiler den opprinnelige oppgaven med kjernefysiske angrep overflødig. Derfor ble de eksisterende klassene omgjort til å bli 'bærer-drapere', bevæpnet med anti-skip kryssmissiler som var utviklet for å ødelegge amerikanske supertransportskip og andre viktige marine mål. Denne grundige og fullt illustrerte studien utforsker disse kraftfulle maskinene, som var blant de største og raskeste submarinene som noensinne er bygget. Hadde det brutt ut krig, ville de vært i frontlinjen for den sovjetiske marinens aksjon for å ødelegge NATOs sjømakter og kutte Amerikas maritime forbindelser med Europa.
