I et forsøk på å gjenvinne territorium som ble tapt under Vinterkrigen 1939–40, samarbeidet de finske styrkene med Nazi-Tyskland og andre aksemakter under invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941. Den raske finske framgangen i reokkuperingen av det tapte området i Karelia i løpet av de første månedene av invasjonen ble derimot etter hvert avløst av en mer statisk krigføring fra oktober 1941. Finland motsto det tyske presset om å delta fullt ut i angrepet på den beleirede, sovjetisk kontrollerte byen Leningrad, noe som førte til at Fortsettelseskrigen ble preget av skyttergravskrig og utradisjonelle operasjoner utført av begge parter bak frontlinjene. I juni 1944 ble stillstanden plutselig brutt av et stort sovjetisk offensiv som skjøv finnene tilbake; de to sidene kolliderte i en rekke store slag, inkludert slaget ved Tali-Ihantala, hvor finnene stoppet den sovjetiske framrykningen før de gikk med på en våpenhvile i september samme år. Den utviklende militære situasjonen i denne delen av Østfronten betydde at...
