Denne illustrerte studien tar for seg den ødeleggende, men lite kjente, sovjetiske panserblitzkrigen mot japanerne i de siste ukene av andre verdenskrig, og hvordan denne konflikten påvirket den sovjetiske tankdoktrinen i oppstarten av den kalde krigen. Til tross for at denne hendelsen lenge har vært overskygget i Vesten av bombingen av Hiroshima og Nagasaki, var Sovjetunionens lynangrep i Manchuria i august 1945 en av de mest vellykkede og unike kampanjene fra denne epoken. Med over 5.500 stridsvogner og selvkjørende kanoner ledet sovjetiske styrker et offensiv over store avstander, fra ørkenområder til myrer og fjell, for å nedkjempe den japanske Kwantung-arméen, som telte en million soldater, på bare noen få dager. De japanske styrkene, som manglet både nok trening og nødvendig utstyr, kjempet likevel tappert og påførte de sovjeteriske troppene 32.000 tap. Operasjonene til Den røde armé var preget av overraskelse, hastighet og dype gjennombrudd, noe som var et resultat av de brutale lærepunktene de hadde tilegnet seg gjennom flere års kamper mot Wehrmacht. Erfaringene fra denne kampanjen fikk direkte innflytelse på den videre utviklingen av sovjetiske militære strategier.
