Denne studien analyserer sene middelalderske malerier av personifisert død i Böhmen, og påviser at den bøhmiske ikonografien var distinkt fra den makabre malekunsten som opptrådte i andre sentraleuropeiske regioner i samme periode. Forfatteren retter spesielt oppmerksomheten mot en rekke bilder fra senmiddelalderen i Böhmen, og undersøker hvordan disse verkene uttrykker både fantasi, hengivenhet og de bekymringer som omga dødens tema i middelalderen.
