I boken 'Spinoza’s Argument for Substance Monism: Why There Is Only One Thing' presenterer Christopher Martin en tolkning og forsvar av Spinozas argument for substantmonisme. Gjennom spekulativ metafysikk utforsker Martin hvordan de sentrale begrepene og konseptene er anvendt og sammenfaller. Han argumenterer for at (i) Spinozas forståelse av substans og attributt avviker bare minimalt fra historisk dominerende oppfatninger; (ii) hans definisjon av Gud basert på attributter i stedet for perfeksjoner er både nyttig og i stor grad forenlig med mer tradisjonelle definisjoner; og (iii) Spinozas sammenkobling av kausale og konseptuelle relasjoner er mer intuitiv enn vi gjerne tror. Martin utdyper også hvordan disse essensene fungerer som årsaker, og han forklarer hvorfor, gjenom Spinozas forståelse av emanasjon og konseptuell uavhengighet, enhver substans må ha alle attributter. Disse karakteristikkene av Spinozas argument gir en klar forklaring og forsvar for hans endelige påstand om at Gud/Natur er det eneste substansielle vesnet som eksisterer.
