Europa står i dag overfor dype splittelser. Tretti år etter slutten av den kalde krigen og den historiske feiringen av Murens fall, konfronteres vi nå med en ny kald krig. Forholdet mellom Russland og Vesten er mer anspent enn noensinne, til nivåer som minner om den cubanske missilkrisen. De diplomatiske båndene mellom partene er fryst, det er innført sanksjoner, gamle våpenkontrollavtaler er blitt lagt til side, og både nye atomvåpen og bærere er under utvikling. Innenfor EU oppstår det også betydelige splittelser. Brexit er ikke det eneste signalet om brudd fra unionen, men det er også en rekke interne konflikter som preger kontinentet. Fra konfrontasjonen mellom de gule vestene og politiet i hjertet av Paris, til oppblomstringen av såkalte populistiske bevegelser i periferien og på tvers av kontinentet, er situasjonen anstrengt. Visegrad-landene (Ungarn, Polen, Slovakia og Tsjekkia) er i stadig konflikt med EUs kjerne, representert ved Brussel og aksen mellom Frankrike og Tyskland, noe som til og med har ført til debatter om sanksjoner. Den vestlige sikkerhetsrammen, samt NATO, ser ut til å være i oppløsning, der Tyrkia, som medlem av NATO, illustrerer noen av de mest komplekse utfordringene organisasjonen står overfor.
