Sport har historisk sett vært en del av en større stræben etter makt og prestisje blant nasjoner på den internasjonale scenen. Succes i global idrett har ofte vært knyttet til et lands evne til å projisere hegemoni og sin plass i et anarkisk internasjonalt system. Denne historiske trenden mot politisering av sport er fortsatt relevant; nasjonalismen som vises ved hver olympisk leker er et klart eksempel. I dag blir sport også sett på som en strategisk viktig tilnærming for å fremme menneskerettigheter, bygge fred, styrke sosial samhørighet og fremme utvikling. På praktisk nivå befinner internasjonal sport seg mellom en 'realistisk' verden preget av makt og profitt, samtidig som det fungerer som et redskap for liberal internasjonalisme som arbeider for å fremme individuelle verdier som rettigheter, likestilling mellom kjønnene og styrking av ofte marginaliserte grupper som urfolk, traumatiserte krigsofre og personer med funksjonshemminger. Boken utforsker hvordan internasjonal politikk påvirker den globale idrettens verden, og om sport kan spille en rolle i denne dynamikken.