Stanley Cavell hevdet at «film er laget for filosofi». Som en anerkjent amerikansk filosof er Cavell kjent for sitt arbeid innen skeptisisme, moral og betydningen av vanlig språk. I denne boken analyserer Catherine Wheatley Cavells unike bidrag til filmkritikk, der han utforsker hvordan film kan åpne nye perspektiver for å forstå gamle filosofiske spørsmål. Wheatley dykker ned i Cavells film-inspirerte verker, sentrale filosofiske konsepter og hans autobiografiske skrifter. Gjennom analysene av filmer fra Hollywoods gullalder, den franske nybølgen, moderne actionfilmer samt stumfilmhelter som Chaplin og Keaton, og regissører som Cocteau og Hitchcock, avdekker hun hvordan Cavells tenkning ble formet av film. I tillegg fremhever Wheatley kjente skuespillere som Greta Garbo og Ginger Rogers. Hun stiller det sentrale spørsmålet: Hva var det med film som lærte denne filosofi-professoren hvordan man best kan leve i verden?
