Denne viktige teksten fremmer en 'sterk' forståelse av strukturasjonsteori, i kontrast til det banebrytende, men mer abstrakte og relativt underutviklede prosjektet som er representert av Anthony Giddens' skrifter. Boken legger vekt på dualiteten i struktur, som står i sentrum for tradisjonen. Forfatteren argumenterer for at den særegne styrken til strukturasjonsteori ligger i dens evne til å kritisk undersøke et spesifikt spekter av spørsmål i kontekst. 'Structuration Theory' gir en syntese som trekker på Giddens' arbeid, andre versjoner av strukturasjonsproblematikken, samt viktige empiriske anvendelser av tilnærmingen. De avsluttende kapitlene benytter utvidede case-eksempler for å illustrere den kritiske kraften i sterk strukturasjon.
