Billy Wilders 'Sunset Boulevard' ble en kritisk og kommersiell suksess da den ble utgitt i 1950, og filmen forblir et klassisk eksempel på film noir, og en av de mest kjente Hollywood-filmene som handler om Hollywood selv. Den minneverdige åpningen, der William Holden spiller manusforfatteren Joe Gillis som flyter ansiktsfremover i den aldrende stjernen Norma Desmonds (Gloria Swanson) svømmebasseng, samt ikoniske replikker som 'Jeg er stor, det er filmene som har blitt små', er blant de mest gjenkjennelige scenene fra klassisk Hollywood-kino. Steven Cohans studie av filmen benytter original arkivforskning for å kaste nytt lys over produksjonens historie og undersøker hvordan regissør Wilder, samt stjernene Holden og Swanson, bidro til filmens suksess og betydning. Han tar også med seg støtteartister som Erich von Stroheim, Nancy Olson (som spiller Betty Schaefer), Cecil B. DeMille, og Hedda Hopper, i tillegg til kostymedesigner Edith Head og komponist Franz Waxman. Cohan analyserer filmen både som et 'backstudio'-verk (en film om Hollywood) og som en film noir, og plasserer den i konteksten av McCarthyismen.