Miljøskrift er en stadig mer populær litterær sjanger som også viser seg å være svært variert. Den moderne tilnærmingen, kjent som 'ny naturwriting', omfatter ikke bare skjønnlitterære verk, men også poesi som fanger essensen av vår naturlige omverden. I løpet av de siste to tiårene har universiteter begynt å tilby moduler og kurs i miljøskriving, med mål om å veilede studenter i å utforske og utvikle sine ferdigheter innen skriving inspirert av naturen. Denne boken undersøker hvordan studenter blir veiledet i sin skriveprosess knyttet til miljøer. Gjennom uavhengige intervjuer med pedagoger og en grundig gjennomgang av eksisterende pedagogiske retningslinjer, avdekker boka gjentakende instruksjoner gitt til studenter som skriver om miljøet. Den sammenligner disse pedagogiske tilnærmingene med nåværende teorier og praksiser innen økokritikk, slik som de som er utviklet av akademikere som Ursula Heise og Timothy Morton. Boken foreslår en rekke originale pedagogiske øvelser som er inspirert av økokritikk og bygger på et selvrefleksivt perspektiv.
