Boken 'Technical Automation in Classical Antiquity' tar for seg begrepet teknisk automasjon – evnen til at menneskeskapte (eller gudeskapte) objekter kan bevege seg og handle autonomt. Dette fenomenet er ikke kun forbeholdt ingeniørfag eller science fiction. Maria Gerolemou belyser hvordan automatikk i antikken ofte var nært knyttet til både naturlige og kunstige mekanismer. Gjennom en grundig analyse av litteratur, forestilling og ingeniørkunst fra antikken avdekker hun hvordan disse områdene har relatert seg til samspillet mellom natur og kunstverk. Boken inkluderer eksempler fra episke verk, didaktisk litteratur, tragedier, komedier, filosofi og antikk vitenskap, og presenterer en enestående samling bevis for det 'automatiske teaterets' betydning i antikk litteratur. Gerolemou tar oss med tilbake til den tidligste greske litteraturen, som hos Homer og Hesiod, der Hephaestus’ selvbevegende artefakter i Iliaden speiler naturlige bevegelser, og den skapte Pandora fremstår som en autonom kvinne. I det andre kapittelet undersøker hun gresk drama, der teknisk automasjon benyttes for å både forsterke og utfordre naturens lover, ikke bare gjennom scenografi og kostymer, men også i måten fortellingene blir formidlet.