Historien om forholdet mellom stater og terrororganisasjoner i perioden med Den kalde krigen har vært preget av spekulasjoner, mangel på primærkilder og til og med konspirasjonsteorier. De siste årene har imidlertid forskningen på dette området utviklet seg raskt. Denne boken presenterer en rekke case-studier, inkludert KGBs bortføringsprogram, polske militære etterretningstjenester og Nord-Koreas tilnærming til 'terrorisme og motterrorisme'. Gjennom disse casene kaster boken nytt lys over forholdet mellom statlige aktører og terrororganisasjoner, og gir en oppdatert og mer innsiktsfull vurdering av kontaktene, avtalene og samspillet som fant sted på begge sider av jernteppet. Boken tar for seg den nåværende forskningsstatusen og vurderer naturen, motivene, effektene og de viktigste historiske endringene som karakteriserer relasjonene mellom enkeltstater og terrororganisasjoner. Bidragene i denne samlingen viser at forholdet mellom stat og terrorisme var langt mer komplekst enn tidligere antatt.
