I flere århundrer har det vært en utbredt spøk i Europa at den som ønsker å dø raskt, burde kontakte legen. Slikt kan spores helt tilbake til antikkens Hellas, hvor leger var kjent for å gi smertefulle og ofte dødelige behandlinger – og samtidig ta betalt for denne «tjenesten». I lang tid var det kvinnene i pasientenes liv som ble ansett som de beste, mest effektive hjelperne for de syke og skadde. Denne praksisen fortsatte i flere hundre år, men forsvant på under ett århundre. Til tross for det kjente narrativet om legemiddelutviklingen under den vitenskapelige revolusjonen, ble medisin ikke nødvendigvis bedre i perioden fra 1650 til 1740. I løpet av denne tiden skjedde det imidlertid et bemerkelsesverdig skifte: den huslige kvinnen, som tidligere var den som ble betraktet som den mest kompetente behandleren, byttet plass med legen i den kulturelle bevisstheten. Kvinnen ble sett på som en potensielt farlig kvakksalver, mens mannen ble ansett som den kunnskapsrike og pålitelige eksperten. Profesjonelle aktører normaliserte betaling for behandlinger som folk tidligere fikk gratis hjemme, noe som la grunnlaget for stordriftsmedisin og dagens globale for-profit system for medisiner. "The Apothecary's Wife" gir en avslørende gjennomgang av medisinens historie og utfordrer mytene knyttet til denne utviklingen.
