Fra folkemord, tvungen fordrivelse og emigrasjon, til gradvis etablering av bosatte og etablerte globale samfunn – hvordan har den armenske diasporaen formet og opprettholdt en følelse av kollektiv identitet? Denne boken undersøker rikdommen og omfanget av den armenske erfaringen gjennom det 20. århundre, og ser nærmere på hvordan armenske diasporaeliter og deres institusjoner oppsto i perioden etter folkemordet og benyttet seg av "stateless power" for å skape former for sosial disiplin. Historikere, kulturteoretikere, litteraturkritikere, sosiologer, statsvitere og antropologer undersøker hvordan nasjonale og transnasjonale institusjoner ble bygget på fjerntliggende steder fra Istanbul, Aleppo, Beirut og Jerusalem til Paris, Los Angeles og Midtvesten i USA. Gjennom utforskning av litterær og kulturell produksjon samt rollen til religiøse institusjoner, graver boken i historien og erfaringene til den armenske diasporaen gjennom det lange 20. århundre, inkludert betydningen av den armenske presses rolle ved århundreskiftet.
