David Hempton presenterer en grundig utforskning av den dynamiske perioden mellom 1650 og 1832, hvor han tar for seg et globalt perspektiv på kristendommens utvikling. Boken fremhever hvordan kristne troer blomstret ikke bare i Europa og Nord-Amerika, men også i Latin-Amerika, Afrika, Russland, Øst-Europa, India, Kina og Sørøst-Asia. Hempton analyserer den religiøse tankegangen på 1700-tallet innenfor sine komplekse nasjonale og sosiale kontekster, og han knytter kirkehistorien til veksten av religiøs entusiame som ble drevet fram av bevegelser som Pietisme, Methodisme, Evangelisme og Vekkelsesbevegelser, samt sentrale skikkelser som August Hermann Francke, Jonathan Edwards og John Wesley. Boken legger særlig vekt på de spanske, portugisiske, franske, nederlandske og britiske sjømaktserenes forsøk på å spre imperialistisk erobring, handel og kristendom til alle verdenshjørner. Dette leder til en grundig diskusjon om betydningen av katolske og protestantiske misjoner, inkludert de fra jesuittene, moravianerne og metodistene. Spesielt vektlegges kristendommens innvirkning på det afrikanske kontinentet.
