Den sji’ittiske klanen utgjør en av de mest innflytelsesrike politiske aktørene i Midtøsten. I flere tiår har forskere og observatører forsøkt å forstå maktbalansen mellom sji’ittisk 'quietisme' og 'aktivisme'. Denne boken bygger på eksklusive intervjuer med fremtredende sji’ittiske geistlige, og avdekker hvordan den sji’ittiske geistlige eliten oppfatter sin rolle og engasjerer seg i politikken i dag. Boken tar for seg tre banebrytende hendelser i den moderne Midtøsten: Den islamske revolusjonen i Iran i 1979, Irak-krigen i 2003, og juli-krigen i Libanon i 2006. Ved å undersøke naturen og utviklingen av et sji’ittisk geistlig nettverk, viser denne boken at det ikke nødvendigvis er strategiske forskjeller mellom 'quietistiske' og 'aktivistiske' geistlige. Tvert imot har sji’ittiske mujtahid-statsmenn utviklet seg fra 1979 i Iran til 2003 i Irak, og opplevde en pragmatisk utvikling som resulterte i en sterk transnasjonal enhet i Libanon i 2006. I denne sammenhengen utfordrer boken den etablerte og misvisende dikotomiseringen av den sji’ittiske geistlighet.
