Boken «The Congress of Vienna and its Legacy» utforsker de dramatiske hendelsene som fant sted i september 1814, da Europas herskere og deres ministre samlet seg i Wien, etter to tiår preget av revolutioner og krig. Deres hovedoppgave var å omskape kontinentale grenser etter sammenbruddet av det napoleonske imperiet. De mest betydningsfulle beslutningene ble uunngåelig tatt av de ledende statsmen fra de fem 'stormaktene': Castlereagh, Metternich, Talleyrand, Hardenberg, og Tsar Alexander av Russland. Mens den territoriale omstruktureringen av Europa er en sentral del av historien, er det også viktig å forstå konteksten som fulgte. I løpet av de påfølgende syv årene opplevde Europa uro i Tyskland, Storbritannia og Frankrike, samt revolusjonære bevegelser i Latin-Amerika, Spania, Portugal, Napoli, Piemonte, Hellas og Romania. I lys av disse omveltningene ble Kongressen i Wien etterfulgt av et dristig eksperiment i internasjonalt samarbeid og motrevolusjon, kjent som 'Kongresssystemet'. Dette systemet representerte det første genuine forsøket på å etablere en 'internasjonal orden' basert på konsensus i stedet for konflikt. Målet var å skape en stabil fremtid for Europa i en tid med store omveltninger og usikkerhet.
