Singapores grunnlov ble raskt utarbeidet etter at landet seiret fra Føderasjonen av Malaysia i 1965. I løpet av de påfølgende femti årene har grunnloven blitt endret utallige ganger, noe som har ført til en unik konstitusjon som ikke har sin like noe annet sted i verden. Utsiden av Singapore fremstår som en konstitusjonell demokrati inspirert av Westminster-modellen, med et valgt lovgivende organ, grunnleggende friheter og sikkerhetsmekanismer for å garantere uavhengigheten til domstolene. Men ved nærmere ettersyn avdekker grunnloven mange innovative og særegne kjennetegn. Blant de mest bemerkelsesverdige er de forskjellige typene medlemmer av parlamentet som har blitt introdusert siden midten av 1980-tallet, kontoret til den valgte presidenten og fraværet av en konstitusjonell rett til eiendom. Dette verket søker å belyse arten og konteksten av disse konstitusjonelle innovasjonene i lys av en pluralistisk, multietnisk stat som er sterkt opptatt av offentlig orden og sikkerhet. Den volatile rasemiksen i Singapore, der den kinesiske befolkningen utgjør det største flertallet, er også en viktig faktor i denne sammenhengen.
