Denne boken tilbyr en grundig kontekstuell analyse av grunnloven til Den europeiske union, som, i motsetning til de fleste grunnlover, ikke tilhører en stat. EU er en internasjonal organisasjon som har oversteget de tradisjonelle kjennetegnene ved internasjonal rett og befinner seg på et område som ligner på kommunalretten i føderale stater. Mange av de egenskapene vi tar for gitt i nasjonalstater finnes ikke, eller er omstridte, i unionen. Det eksisterer ikke noe konstitusjonelt dokument for Den europeiske union i ordets rette forstand; 'Konstitusjonelle traktaten' som ble signert av medlemslandene i 2004 mislyktes i prosessen med offentlig ratifikasjon. Unionens grunnleggende tekster var internasjonale traktater – internasjonal rett, ikke konstitusjonell rett. Likevel har rettslig doktrina, utviklet av Den europeiske domstolen i Luxembourg, medført konstitusjonelle egenskaper i unionsretten, og den politiske praksisen, ledet av Kommisjonen, har speilet disse egenskapene, noe som har bidratt til et de facto konstitusjonalistisk miljø.
