I hele Vesten er det en oppfatning om at multikulturalismen befinner seg i krise. Denne boken tar for seg de kritiske røstene fra kommentatorer og politikere som anklager multikulturalismen for å være et mislykket eksperiment utført av liberale eliter. Kritikken retter seg mot parallelle samfunn som truer sosial sammenheng, fiender som oppstår på grunn av uansvarlig kulturell relativisme, og medieeval-lignende praksiser som undergraver nasjonale 'livsstiler' og universelle verdier. Forfatterne utfordrer imidlertid denne velkjente fortellingen om multikulturalismens oppgang og fall ved å hevde at det ikke har eksistert en sammenhengende periode med 'multikulturalisme' i utgangspunktet. De argumenterer for at det vi nå ser, ikke så mye er en avvisning av multikulturalismen, som en projisering av neoliberal angst over på de sosiale realitetene av et reelt mangfold. I et etablert post-rase konsensus trekker nye former for rasisme kraftig på liberalismen og spørsmål om 'verdier', noe som utfordrer etablerte oppfatninger av rasisme og den 'langt høyre'-bevegelsen i Europa. Boken kombinerer teoretiske perspektiver med en analyse av nyere hendelser og utviklinger.
