Kritikeren har lenge vært en mislikt figur; på sitt beste er han bare en hjelper for de 'kreative' kunstene, og på sitt verste en parasitt på dem. Teatersjefen Brendan Behan har treffende beskrevet kritikere som eunukker i et harem. De vet hvordan det gjøres, de har sett det bli gjort hver dag, men de er ute av stand til å gjøre det selv. I en tid preget av bokklubber, kjendisanbefalinger og bloggere på Internett, hvilken rolle har da den profesjonelle kritikeren som dommer av kunstnerisk verdi? Er litteratur og kunst bare et spørsmål om personlig smak? Er en mening 'like god som en annen'? I 'The Death of the Critic' tar Ronan McDonald til orde for å forsvare den offentlige kritikerens rolle. McDonald argumenterer mot påstander om at all kunstnerisk verdi er rent relativ og subjektiv. Denne sterke, tilgjengelige og velformulerte boken utforsker hvorfor høyt profilerte, offentlige kritikere som William Empson, F.R. Leavis og Lionel Trilling har blitt mye sjeldnere mot slutten av det tjuende århundre. En sentral årsak til 'kritikerens død', mener han, er vendepunktet i hvordan vi forholder oss til kunst og kritikk.
