Boken 'The Drive-In' gir en dyp innsikt i det komplekse bildet av utendørs kinosjanger som har vært en sentral del av den amerikanske kulturen. Den utforsker historien om amerikansk kino som baserer seg på mangfoldige seeropplevelser, i stedet for bare et begrenset antall filmer. I løpet av 1950-tallet blomstret drive-in kinoene i USA, og i enkelte sommeruker var det flere kinogjengere utendørs enn innendørs. Selv om disse kinoene ofte forbindes med tenåringer som så på dem som et 'kjærlighetshull' eller en arena for utnyttelsesfilmer, viser beretningene fra 1950-tallet at drive-in kinoene også var ekstremt populære blant familier med små barn. Dette har ført til en nedtoning av filmprogrammer som tilsynelatende var begrenset til gamle, lavbudsjett eller uavhengige filmer, samtidig som man ofte karakteriserer driverne som outsidere i bransjen. Drive-in kinoene beholder en sterk tilknytning til den kollektive fantasien. 'The Drive-In' identifiserer den generasjonsblandede tilskuermassen i drive-in miljøet, samt fortellinger som beskriver individuelle opplevelser, fra drive-in som et sted for dating til et segregert rom.
