I "Slutten på antropocen: Økokritikk, det universelle økosystemet og astropocen" utforsker Michael J. Gormley litterære fremstillinger av slutten på antropocenen og begynnelsen på astropocenen—en tid da mennesker ikke lenger er bundet til den blå planeten vi har utviklet oss på. Gormley analyserer litterære bilder av menneskelige spor på Jorden, Månen og Mars for å karakterisere den sene fasen av antropocenen og undersøke menneskehetens rolle i det universelle økosystemet. Boken benytter en prediktiv og paradigmatisk modell for økokritikk, der den undersøker science fiction-verk som interplanetariske naturhistorier.
