Det finnes ulike måter å være til stede i verden på som kan skape et blomstrende liv, mens andre måter begrenser både vårt eget liv og livene til andre. Å lytte er en av disse avgjørende måtene. Lytting gir form til det å tale, og inviterer andre til en dialog som påvirker hverdagen vår. Våre lyttehandlinger, som all kommunikasjon, er formet av kulturelle og individuelle forskjeller. Dessverre følger mange en rekke samtaleregler for etisk lytting, som ikke nødvendigvis reflekterer eller gagner deres egne eller andres unike kontekster og samfunn. I denne boken svarer Parks på mangler i forskningen knyttet til lytting innen kommunikasjon og etikk. I stedet for å pålegge et rigid etisk norm som er lite responsiv til mangfoldige kulturelle praksiser, foreslår hun en lytteteori som er sterkt kontekstualisert og pluralistisk, men samtidig våger å fremsette normative påstander. Boken benytter seg av både kvalitative og kvantitative diskursforskningsteknikker for å utforske lyttingens etiske dimensjoner.
