Denne boken undersøker lovgivningens rolle i å møte de betydelige samfunnsmessige forvandlingene knyttet til fremveksten av nanoteknologi. Med fokus på Den europeiske union (EU), belyser den hvem de viktigste beslutningstakerne innen reguleringen av nanoteknologi er, samt hvordan de fatter sine beslutninger. Temaene belyses gjennom to distinkte casestudier: mat- og kjemikaliesektorene. Boken viser en gradvis tilbaketrekning av EU fra sine utøvende myndigheter, og tar for seg tiltak som soft law, inkludert retningslinjer fra byråer og implementeringstiltak. Forfatteren argumenterer for at dette resulterer i at EUs grunnleggende demokratiske kontrollmekanismer, nemlig EU-lovgiver og Den europeiske unions domstol, blir omgått. Boken foreslår flere umiddelbare reformer av EUs risikoreguleringssystem, med en sterkere vekt på Europaparlamentet og tiltak for å øke åpenheten rundt utarbeidelsen av retningslinjer fra EU-byråer. Dette viktige verket gir en tidssvarende vurdering av hvordan...
