Historien om den dramatiske nedgangen til Speyer-bankingdynastiet, en jødisk familie av tysk opprinnelse, er overraskende lite kjent i dag. Men på begynnelsen av 1900-tallet var Speyer et av de største investeringsbankene i USA, kun slått av Morgan og Kuhn, Loeb. Med filialer i London, Frankfurt og New York, hadde de en betydelig innflytelse, og finansierte viktige prosjekter som Southern Pacific Railroad, London Underground, og infrastrukturen til den nyopprettede kubanske republikken. Senere ble de den første store banken til å finansiere Weimarrepublikken i Tyskland, samt å gi lån gjennom Folkeforbundet til Ungarn, Hellas og Bulgaria. Likevel ble banken rammet av de nasjonalistiske stemningene som oppsto under første verdenskrig. Den britiske partneren ble fradømt statsborgerskap og sendt i eksil, mens den amerikanske partneren opplevde redusert status på grunn av forbindelsene til Tyskland. Frankfurt-filialen ble stengt med fremveksten av Det tredje riket, og den tyske partneren måtte flykte i eksil. Banken ble endelig oppløst i 1939.
