Folkeeventyr spiller en avgjørende rolle i bevaringen av muntlige tradisjoner samt styrkingen av fellesskapsbånd. Både de fortellingene som deles og selve prosessen med historiefortelling bidrar til å definere sosiale, kulturelle og politiske identiteter. For palestinere, som står overfor trusselen om å miste sitt kulturarv, har dette skapt en akutt følelse av nødvendighet blant fortellere og palestinske folkeminneeksperter. Til tross for dette har det vært en bemerkelsesverdig mangel på akademisk forskning innen denne tradisjonen. Farah Aboubakr foretar her en grundig analyse av utvalgte folkeeventyr redigert, samlet og oversatt av Ibrahim Muhawi og Sharif Kanaana i verket 'Speak, Bird, Speak Again' (1989). Denne samlingen er ikke bare kjent for sine eventyr, men også for de dyptgående folkloristiske, historiske og antropologiske notene som følge av fortellingene. For første gang blir både folkeeventyrene og arbeidet til de to samlerne gjenstand for akademisk analyse. Aboubakr integrerer ulike disipliner, inkludert minnestudier, kjønnstudier og studier av sosiale bevegelser, i sin tilnærming.
