Folkeeventyr spiller en avgjørende rolle i å bevare muntlige tradisjoner og styrke fellesskapsbånd. Historiene og selve fortellingsprosessen hjelper til med å definere sosial, kulturell og politisk identitet. For palestinere har trusselen om å miste sitt kulturarv skapt en sterk følelse av hastverk blant fortellere og folkeminneforskere. Til tross for dette har det vært bemerkelsesverdig lite akademisk forskning dedikert til denne tradisjonen. I denne boken analyserer Farah Aboubakr et utvalg folkeeventyr redigert, kompilert og oversatt av Ibrahim Muhawi og Sharif Kanaana i verket «Speak, Bird, Speak Again» (1989). I tillegg til folkeeventyrene er Muhawi og Kanaanas samling kjent for å gi leserne omfattende folkoriske, historiske og antropologiske notater. For første gang blir folkeeventyrene og arbeidet til kompilatorene gjenstand for akademisk analyse. Aboubakr sammenfatter ulike disipliner, inkludert minnevitenskap, kjønnsstudier og studier av sosiale bevegelser.
