Etter den store krigen begynte en bølge av åpen misogyni å prege både fransk litteratur og samfunn. I denne sammenhengen trådte en ny generasjon av kvinnelige forfattere frem med skrivestifter i hånd, for å rette opp i situasjonen. Disse forfatterne utfordret de tradisjonelle sosiale og kulturelle rollene som ble pålagt kvinner, og presenterte inspirerende nye definisjoner av hva det innebærer å være kvinne. Mange kritikere i dag er uvitende om de litterære prestasjonene til kvinnene i denne perioden, som fortsatt lider under alvorlig kritisk forsømmelse. Boken undersøker og utfordrer hvordan disse betydningsfulle kvinnelige forfatterne har blitt marginalisert i den franske litteraturhistorien, og tilbyr nyskapende lesninger og ny vurdering av deres tematiske og estetisk innovative verk.
