I 'The Formation of the Modern Self' undersøker Felix Ó Murchadha utviklingen av den moderne forståelsen av selvet ved å kartlegge en genealogi av selvidentitet slik den er fremstilt av sentrale filosofer fra tidlig moderne tid, som Montaigne, Descartes, Pascal, Spinoza, Hume og Kant. Spørsmålet om selvet, slik vi diskuterer det i dag, ble først et sentralt tema i filosofien med moderniteten, hvor man begynte å henvise til de arvede modellene av selvet som finnes i stoisisme, skepsis, augustinianisme og pelagianisme, før det videre ble utviklet som et emne for filosofisk debatt. Boken utforsker denne utviklingen ved å følge ulike temaer som er sentrale for den tidlig moderne oppfatningen av selvbevissthet, inkludert nåde og lidenskap. Den graver dypere i den sterke avhengigheten av det guddommelige, samt lengselen etter lykke og frelse, samtidig som den viser hvordan filosofene fra Descartes til Spinoza distanserte seg fra det stoiske idealet om apatheia, ved å erkjenne at lidenskapene er essensielle for menneskelig handling.
