En beretning om usunget mot under en avgjørende periode i britisk historie. "Superb" - Stephen Fry, "Spennende fortalt" - Dan Jones, "Fascinerende" - Neil MacGregor, "Forbløffende" - Peter Frankopan. Mange tror de kjenner historien om hvordan Storbritannia gikk til krig mot Tyskland i 1939, men det finnes et kapittel som aldri har blitt fortalt. Tidlig på 1930-tallet besøkte en gruppe unge, homofile britiske parlamentsmedlemmer Berlin på en rekke reiser som skulle forandre løpet av den andre verdenskrigen. Etter å ha vært vitne til nazistenes brutalitet på nært hold, var disse mennene noen av de første som advarte Storbritannia om Hitler, og de talte gjentatte ganger ut mot regjeringens politikk om å imøtekomme ham. Statsminister Neville Chamberlain hatet dem. Han kalte dem "glamour boys" for å antyde noe uheldig om dem, og fikk telefonene deres avlyttet samt truet dem med avsettelse og eksponering. I en tid hvor selv antydninger om homoseksualitet kunne føre til fengsel, var motet disse mennene måtte vise i sine personlige liv bemerkelsesverdig.