Denne boken samler noen av de fremste ekspertene på komposisjonen og innsamlingen av tidlige kristne evangelier for å analysere Tatian's Diatessaron. Den raske oppgangen og den brå undertrykkelsen av Diatessaron har reist mange spørsmål om naturen og hensikten med dette andreårhundrets verket. Det er blitt hevdet at verket både legitimerer den tidlige kanoniske statusen til de fire evangeliene og fungerer som et argument for kanonens kontinuerlige fluiditet. Samtidig er det blitt omtalt som en av de første vitnene til de tidligste gjenvinnbare evangelietekstene, så vel som en tidlig forvrengende innflytelse på denne teksten. Samlet sett representerer disse essayene den største fremgangen innen Diatessaron-forskning på et kvart århundre. Bidragsyterne undersøker mange spørsmål: Hadde Tatian som mål å supplere eller erstatte de fire evangeliene? Hvor mange kilder hadde han, og hvor fritt var han med deres tekst? Hvordan identifiserer vi et Diatessaron-vitne? Er det legitimt å bruke Tatian’s Diatessaron som kilde i nytestamentlig tekstkritikk?
