I 'The Interface Envelope' utvikler James Ash en rekke begreper for å forstå hvordan digitale grensesnitt former spilleres romlige og temporale oppfatning. Gjennom eksempler fra designerskap av videospill samt perspektiver fra post-fenomenologi, spesulativ realisme, ny materialisme og medieteori, argumenterer Ash for at grensesnitt skaper 'envelopes', eller lokalisert foldinger av tid og rom, hvor kroppslige og perceptuelle kapasiteter organiseres for eksplisitt å produsere økonomisk profitt. Ved å modifisere og utvikle Bernard Stieglers forståelse av psykose og Warren Neidichs teorier om neuropower, hevder Ash at målet for grensesnittdesignere og utgivere er produksjon av 'envelope power'. Dette begrepet refererer til måtene grensesnitt i spill er designet på for å øke brukerens perceptuelle og vanemessige evner til å registrere forskjeller. Ved å undersøke en rekke eksempler fra spesifikke videospill identifiserer Ash en serie logikker som er nøkkelaktige for å produsere 'envelope power' og viser hvordan disse logikkene fungerer.
