Mer enn 50 år etter utgivelsen av Thomas Kuhns banebrytende verk 'The Structure of Scientific Revolutions', tar denne boken for seg hvor godt Kuhns modell forklarer ulike aspekter ved vitenskap, særlig de sosiale og epistemiske sidene. En av hovedargumentene som fremsettes er at det ikke finnes gode grunner til å akseptere Kuhns tese om incommensurabilitet, som hevder at vitenskapelige revolusjoner innebærer en erstatning av teorier med konceptuelt uforenlige alternativer. Kanskje er det derfor på høy tid med en ny 'gjennomgripende transformasjon av vitenskapsbildet slik vi kjenner det i dag.' Denne gangen er det Kuhns bilde av vitenskap som står for tur til endring. Gir det Kuhnske vitenskapsbildet en adekvat modell for vitenskapelig praksis? Hvis vi forlater det Kuhnske perspektivet på revolusjonære endringer og incommensurabilitet, hvilke konsekvenser vil dette ha for vår forståelse av vitenskapelig kunnskap som en sosial virksomhet? Essaysamlingen i denne boken tar for seg disse spørsmålene.
