I løpet av mer enn tjue verk har François Laruelle utviklet en av de mest enestående og unike tenkemåtene innen moderne filosofi. Denne boken utforsker stilen fra hans senere arbeider, som har forsøkt å kombinere språkbruken fra ulike områder — fra kvantemekanikkens språk til teologi, messianisme og gnostisisme. Resultatet er ikke-standardiserte filosofiske fiksjoner som videreformidler hans tanker om radikal immanens, relatert til brede temaer og problemstillinger. Hovedfokuset her er en nyvurdering av Laruelles forsøk på å tenke nytt om hva det vil si å være menneskelig. Mye av dette arbeidet har blitt utviklet gjennom hans engasjement med vitenskap, politikk og religion, men i denne boken konfronterer Laruelle nå utfordringen fra økologi i forhold til sin type humanisme (som han omtaler som 'ikke-humanisme', en betegnelse som indikerer en alternativ tilnærming til humanisme). Denne utfordringen innebærer å tenke på de etiske kravene til andre vesener innenfor en generell økologi, spesielt livene til planter og annen vegetasjon.
