Maria Todorovas bok tar for seg den 'gullalderen' av den sosialistiske ideen, og gir en bred oversikt over perioden rundt den andre internasjonalen. Boken gir en kritisk vurdering av løftet om en alternativ sosialistisk utopi fra 1870 til 1920-tallet. Todorova trekker inn erfaringene fra periferien i en sammenlignende kontekst, med den tro at periferien ofte kan kaste lys over fenomenets karakter og avprovinialisere det fra essensialistiske oppfatninger. 'The Lost World of Socialists at Europe’s Margins' går dermed utover den tradisjonelle historiografiske vektleggingen av ideologi, ved å se på ulike skjæringspunkter eller sammenfiltringer av rom, generasjoner, kjønn, ideer og følelser, samt ulike historiske tidsstrømmer. Studien gir en sosial og kulturhistorisk fremstilling av tidlig sosialisme i Øst-Europa, med et spesielt fokus på Bulgaria, som kanskje har den tidligste og sterkeste sosialistiske bevegelsen i Sørøst-Europa, og som har hatt et unikt forhold til denne ideologien.
