Klimakrisen er vår tids største utfordring, men ofte blir litteraturen om dette temaet sett på som utelukkende 'miljømessig' skrivning, avskåret fra kultur, samfunn og politikk. I boken "The New Poetics of Climate Change" argumenterer Matthew Griffiths for at den globale oppvarmingen representerer en grunnleggende utfordring til både vår lesemåte og skrivesett – med andre ord, hvordan vi tenker i den moderne tidsalder. Griffiths viser i denne viktige boken at Modernismens radikale revitalisering av litterær form de siste hundre årene engasjerer seg i sentrale intellektuelle spørsmål som vi fortsatt må forholde oss til for å forstå omfanget og kompleksiteten av klimaforandringer. Gjennom en omfattende analyse av modernistisk poesi, inkludert verkene til T. S. Eliot, Wallace Stevens, Basil Bunting og David Jones, samt deres innflytelse på nåtidens poeter som Jorie Graham, utforsker Griffiths hvordan modernistiske måter kan hjelpe oss med å beskrive og engasjere oss med de skremmende dynamikkene i klimakrisen.
